print logo

 

Høringsuttalelse – endring i husleieloven, innføring av en varslingsregel


Juss-Buss er en frivillig rettshjelpsorganisasjon, drevet av studenter ved det juridiske 
fakultet på Universitetet i Oslo. Juss-Buss tar årlig i mot ca 800 henvendelser vedrørende 
sosial,- trygde- og boligrett. De fleste av henvendelsene kommer fra de svakest stilte 
i samfunnet. Gjennom vår praksis har vi opparbeidet oss erfaringer i forhold til denne 
gruppen, og på bakgrunn av dette kommer vi med følgende bemerkninger til departe-
mentets forslag om innføring av en varslingsregel i husleieloven:


 
 
 
Generelle bemerkninger
Juss-Buss er enig i at sosialtjenesten på et så tidlig som mulig tidspunkt må forsøke å forebygge og avhjelpe problemer for personer med behov for hjelp, for å på denne måten kunne yte god og mest mulig individualisert hjelp, og unngå at personen kommer i en enda vanskeligere situasjon. Juss-Buss stiller seg positiv til tanken bak bestemmelsen.
 
Juss-Buss mener imidlertid at bestemmelsen ikke ivaretar personvernhensyn i tilstrekkelig grad. Det å gi sosialtjenesten personlig informasjon om mislighold, er en inngripende handling som normalt vil kreve samtykke fra personen det gjelder. De bakenforliggende grunner til misligholdet kan være mange og sammensatte, og ofte være av en slik art at leier verken ønsker eller trenger sosialtjenestens hjelp.
 
Konkrete bemerkninger
I det konkrete lovforslaget fra departementet heter det at sosialtjenesten bør varsles ”dersom det er grunn til det”. Dette skal i følge departementet forstås som dersom ”det må være grunn til å tro at sosialtjenesten vil gripe inn”. Juss-Buss vil foreslå at begrepet brukes slik det skal forstås. Dette vil ikke innebære noen materiell endring, men vil etter Juss-Buss’ mening bidra til at bestemmelsen blir lettere å forstå for personer som ikke innehar stor juridisk kunnskap. Utleiere er en uensartet gruppe, som har varierende kunnskap om gjeldende rett. Det er derfor viktig at bestemmelsen blir så enkel som mulig å forstå.
 
Uansett vil vurderingen av om det er grunn til å tro at sosialtjenesten vil gripe inn være en vurdering som mange utleiere vil ha problemer med å foreta på riktig grunnlag. Mange utleiere vil lett kunne komme til at mislighold av husleien er grunn nok i seg selv til at sosialkontoret burde gripe inn. Det vil være uheldig om ordningen fremstår som en sikkerhetsordning for utleiere til å få dekket sine krav.
 
Dersom utleier er usikker på om det er grunn til å tro at sosialkontoret vil gripe inn, vil det være nærliggende for utleier å ringe sosialkontoret og spørre, og det vil da lett kunne bli utvekslet opplysninger om misligholdet selv om det ikke foreligger et tilfelle der varsling vil være tillatt etter loven.
 
Det er videre fare for at informasjon om mislighold av leieavtale kan bli brukt mot leietaker av sosialkontoret dersom leietaker ved en senere anledning får behov for ytterligere hjelp. Informasjonen kan for eksempel bli brukt som et moment i en vurdering av vedtak om tvungen forvaltning. Mange leiere vil ha vanskelig for å se de personvernmessige problemer det fører med seg at utleier kan varsle sosialkontoret. Dersom utleier gis en mulighet til dette uten at leier er gitt mulighet til å uttale seg om saken på forhånd, vil det lett kunne føre til at mange leiere føler seg overkjørt av utleier og det offentlige dersom sosialkontoret griper inn.   
 
Juss-Buss mener det bør innarbeides en bestemmelse i loven som gjør at personvernhensynet blir bedre ivaretatt. Departementet bør ta inn i bestemmelsen en regel om at leier må ha samtykket på forhånd for at utleier skal kunne informere sosialkontoret om mislighold.
 
Dersom regelen inneholder et krav om samtykke fra leier for at utleier skal kunne varsle sosialtjenesten, mener Juss-Buss at hovedregelen i første ledd bør gjøres til en pliktregel. Dette er fordi en bør-regel sammeholdt med et krav til samtykke vil gjøre hele bestemmelsen lite anvendelig og relativt vag i praksis. En pliktregel vil derimot føre til at utleier har plikt til å varsle sosialtjenesten ved mislighold dersom leieren på forhånd har samtykket dette, og det er grunn til å tro at sosialtjenesten vil gripe inn.
 
Et annet moment er hva sosialtjenesten kan bidra med i praksis. Sosialtjenesten dekker som hovedregel ikke husleierestanse. Ved mislighold av husleien vil det leier skylder ha form av gjeld. I de fleste tilfeller der varsling på grunn av mislighold vil være aktuelt, vil derfor sosialtjenesten ikke kunne bidra med økonomisk stønad.
 
Sosialtjensten har i dag svært begrenset kapasitet til å gi den økonomiske rådgivningen den skal gi etter loven. Juss-Buss har opplevd at sosialtjenesten har henvist klienter til Juss-Buss i saker som dreier seg om økonomisk rådgivning som sosialkontoret selv har plikt til å gi etter loven. Dersom varslingsregelen i praksis skal kunne komme leietakere til gode, må rådgivningstilbudet fra sosialkontorene samtidig bli bedre. Dersom rådgivningstilbudet ikke heves til et høyere nivå enn i dag, blir den positive virkningen av regelen i praksis liten veid opp mot personvernshensynene som må vurderes.  
 
Juss-Buss vil på bakgrunn av det ovenfor nevnte, komme med følgende forslag til ny lovtekst:
           
§ 9-11. Varsel om fravikelse
 
            Leier kan ved inngåelse av leiekontrakt samtykke til at utleier, når det kan begjæres fravikelse av husrommet, skal varsle sosialtjenesten i kommunen om misligholdet før begjæring om tvangsfravikelse sendes namsmyndigheten. Samtykket skal være skriftlig og inntatt i leiekontrakten.  
 
            Varsling av sosialtjenesten etter første ledd skal bare skje dersom det er grunn til å tro at sosialtjenesten vil gripe inn. Utleier kan gi andre fullmakt til å sende slikt varsel.
 
            Dersom varsel om fravikelse etter første ledd blir sendt til sosialtjenesten, skal utleier senest samtidig sende kopi av varselet eller annen melding om innholdet til leier.
 
 
 
 
Med vennlig hilsen,
for Juss-Buss
 
 
 
_______________                                              ___________________
Trond Skaug                                                       Olaf Halvorsen Rønning
 
_______________                                             __________________ 
Limita Lunde                                                     Torunn Hardeland
 
_______________
Brage Nordgård
                                                                                                                          
 
 

Tilbake til oversikten