print logo

Nr. 3 - 2011

 

 

Utvisning - Å skyte spurv med kanon?

Juss-Buss er daglig involvert i saker som gjelder utvisning av utlendinger fra Norge. I følge Utlendingsdirektoratets statistikktjeneste ble til sammen 3426 personer utvist i 2010.  Å utvise utlendinger er nærmest en fanesak for flere politiske partier, men hvor gjennomtenkt er utvisningsinstituttet slik det fungerer i dag? 

Bakgrunn og begrunnelse for utvisning      

Det følger av suverenitetsprinsippet at stater selv regulerer hvem som kan oppholde seg på deres territorium. Forarbeidene til Utlendingsloven lister opp en rekke begrunnelser for å kunne utvise personer fra Norge. Det legges særlig vekt på utvisningsinstituttets lange tradisjoner, at det skal beskytte samfunnet mot samfunnsfare og at det vil stride mot den alminnelige rettsfølelsen dersom det ikke er rom for å utvise utlendinger. I tillegg fremholdes det at utvisning vil ha en allmennpreventiv effekt.

Følgene av et utvisningsvedtak

Dersom man utvises fra Norge innebærer dette både en plikt til å forlate landet og et forbud mot å komme tilbake for den tiden innreiseforbudet gjelder. Innreiseforbudet kan settes til 1 år, 2 år, 5 år eller varig. For mange vil innreiseforbudet gjelde store deler av Europa.

Når kan man utvise?

Utgangspunktet er at man kan utvise utenlandske statsborgere både for brudd på utlendingsloven og for brudd på straffeloven.

Utvisningen må være et forholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv og de nærmeste familiemedlemmene. Før det fattes et utvisningsvedtak, skal det foretas en avveining av samfunnets behov for og nødvendigheten av å utvise på den ene siden, mot det enkelte individets interesser og tilknytning. Utvisningen skal i det konkrete tilfellet være egnet til og nødvendig for å oppfylle formålene bak bruken av utvisning.

I saker hvor barn berøres av utvisning, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Etter Barnekonvensjonen skal et barn bare skilles fra foreldrene i særlige tilfeller. Hvis utlendingen har barn i riket skal dette tillegges vekt i forholdsmessighetsvurderingen.

Utstrakt bruk av utvisning

Vi erfarer at terskelen for å bruke utvisning som reaksjonsform for brudd på utlendingsloven og straffeloven er lav. Tall fra UDI viser at 47 % av de utviste i 2010 ble varig utvist. Dette kan tyde på en altfor ukritisk bruk av en svært inngripende sanksjonsform.  

Vi mener at man i mange tilfeller heller bør benytte seg av alternative reaksjonsformer fremfor utvisning. Siden utvisning er et meget inngripende vedtak som bryter opp familier burde man særlig vurdere alternative reaksjonsformer i tilfeller hvor barn er involvert. Rettighetsutsettelse kan være et alternativ. Utlendingen kan få en venteperiode før vedkommende kan opparbeide seg rettigheter som permanent oppholdstillatelse og familieinnvandring. Videre åpner utlendingsloven allerede for bruk av bøter og fengsel.

Det er også et problem at det er meget begrensede graderingsmuligheter med tanke på lengden av utvisningsvedtaket. Forskjellen er stor mellom et innreiseforbud på 5 år og varig. Her må det åpnes for mer individuelt tilpassede løsninger med økte graderingsmuligheter.

Utvisning anses ikke som straff. Dermed vil et utvisningsvedtak ofte komme i tillegg til den straffen utlendingen eventuelt allerede er ilagt. Vi ønsker at man ser på den ilagte straff en når man vurderer om utvisning er forholdsmessig, på en slik måte at belastningene som utlendingen påføres ses i sammenheng.

Utvisning av foreldre med barn i riket

Barnets beste skal som sagt være et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn. I utvisningssaker ser man altfor ofte at såkalte innvandringsregulerende hensyn veier tyngre enn hensynet til barn som rammes.  Vi kan slutte oss til advokat Cecilie Schjatvedt når hun uttaler at barnets beste bare er en fjær i vektskålen når utvisning vurderes.

Det er etter norsk rett en svært høy tålegrense for barn som mister en av foreldrene sine ved et utvisningsvedtak. Høyesterett har uttalt at det ved alvorlige brudd på straffeloven eller utlendingsloven vil kreves ”uvanlig store belastninger” for barna for at en utvisning skal anses som uforholdsmessig. En utvisning vil normalt være belastende og barn står i stor fare for å utvikle psykiske og sosiale problemer. Dette vil ifølge Høyesterett ikke være tilstrekkelig i seg selv. I realiteten vil utvisning av en forelder til et normalt barn, slik praksis er i dag, aldri medføre uvanlig store belastninger. For at terskelen skal nås må det foreligge ekstraordinære omstendigheter, eksempelvis at barnet er alvorlig sykt.

Felles for alle barn som rammes av utvisning er at de blir skadelidende for feil forelderen har gjort.

Dette er barn som ofte allerede har vært adskilt fra forelderen som følge av fengselsopphold. Sammen med barnets andre forelder har de også ofte vært gjennom en lang periode med usikkerhet og bekymring for fremtiden. At man sier at disse barna må utstettes for uvanlig store belastninger før man anser det nødvendig å anvende en annen type tiltak enn utvisning, er svært problematisk. Det er ikke barna som velger sine foreldre, og det er heller ikke barna som skal straffes for foreldrenes lovbrudd. Det kan også settes spørsmålstegn ved om dette utgjør diskriminering overfor denne gruppen barn, som må tåle en større belastning enn norske barn.

Juss-Buss opplever at denne terskelen ikke er i tråd med hva som faktisk er barnets beste. Det enkelte barnets behov må alltid komme foran innvandringspolitiske hensyn. Utvisning av foreldre med barn i riket bør ikke finne sted, med mindre dette er til barnets beste.

Rettssikkerheten i behandlingen av utvisningssaker

Juss-Buss blir kontaktet av svært mange utlendinger med utvisningsvedtak etter brudd på straffeloven. 

Bakgrunnen for dette er at man får fri rettshjelp i utvisningssaker ved brudd på utlendingsloven mens lovgiver bevist har unnlatt å gi dette til personer med utvisningsvedtak etter brudd på straffeloven. Vi mener dette er svært problematisk da det er snakk om like inngripende vedtak, og vi ser dermed ingen grunn til å differensiere.

En mulig løsning er at utlendingens advokat i straffesaken også behandler en eventuell utvisningssak. I dag får alle, uavhengig av inntekt og formue, fri rettshjelp i straffesaker. Utlendingens advokat i straffesaken vil bli kjent med mange mulige anførsler for utvisningssaken under behandlingen av straffesaken. Det vil dermed ikke være spesielt ressurskrevende å innvilge fri rettshjelp også i utvisningssaker etter straffeloven.

Da utvisning ikke regnes som straff, er det et langt mindre omfattende apparat som settes i gang for å sikre utlendingens juridiske rettigheter enn hva som er tilfelle i straffesaker. Både i Utlendingsdirektoratet og i Utlendingsnemnda kan et utvisningsvedtak fattes av én enkelt saksbehandler. For mange fremstår dette som et paradoks da utvisning og det dette medfører, ofte oppleves som langt mer inngripende enn det som formelt regnes som straff. 

Rettssikkerheten må i større grad ivaretas. Vi savner økt bruk av nemndsbehandling i Utlendingsnemnda for å forhindre at en person alene fatter så inngripende vedtak. Videre mener vi at man bør vurdere om det mest hensiktsmessige vil være å opprette en forvaltningsdomsstol på utlendingsrettsområdet. En forutsetning for dette er selvsagt at det innvilges fri rettshjelp.  

Utvisningens preventive effekt

Et argument som særlig trekkes frem for å begrunne bruken av utvisning i den politiske debatten er dens preventive effekt. Bruken av utvisning skal avskrekke andre utlendinger fra å bryte utlendings- og straffeloven.  Det er imidlertid lite belegg for at denne effekten faktisk er til stede. Vi opplever gjennomgående at personer med utvisningsvedtak er overrasket over at de kunne utvises. Mange er heller ikke klar over at lovbruddet de har begått kan føre til utvisning, hvor lenge innreiseforbudet kan settes basert på lovbruddet, og hva utvisningen faktisk innebærer. Vi har derfor vanskeligheter med å forstå at utvisningsinstituttet slik det er i dag, fungerer preventivt.

Da utvisning i begrenset grad virker preventivt for å hindre utlendinger i å bryte lovverket mener vi at samme grad av prevensjon kan oppnås ved mindre inngripende midler. Alternative reaksjonsformer vil i mange tilfeller ha den samme preventive effekten som utvisning har i dag. Det er, som leder for Oslo Høyre Michael Tetzschner uttalte i forbindelse med en debatten om utvisning på Frokostkjelleren, tross alt ikke behov for å bruke meisel på tannstein.

Unyansert bruk av kanoner

Utvisning er et svært inngripende tiltak. Slik utvisningsinstituttet fungerer i dag virker det lite gjennomtenkt. Politikken på dette området preges av proteksjonisme og streng håndheving. Vi opplever en nærmest ukritisk bruk av utvisning hvor man verken tar hensyn til barna eller at formålene bak instituttet ofte kan oppnås med mindre inngripende midler. Vi må holde oss for gode til å foreta unyanserte tilnærminger til særdeles komplekse problemer. Som Arild Humlen har uttalt: Utvisning har blitt de små forbrytelsers store kanon.

 

 

 

By Elise Nygård og Elisabeth Robstad
Published Oct. 21, 2013 3:27 PM