print logo

Stud. Jur Nr. 1 - 2011

”Det er som med kjønnssykdommer, det er bare å ordne opp med en gang.”

Betalingsanmerkninger, renter, forbrukslån, boligdrømmen som går i knas, inkassokrav, bekymringer… Stadig flere unge blir gjeldsofre. Hva skyldes denne utviklingen og hvordan få bukt med problemet?

Unge er den raskest voksende gruppen skyldnere. 7000 unge mellom 18 og 20 år har ca 85 millioner kroner til inkasso. Nesten hver fjerde person som registreres hos inkassobyrået Lindorff er under 25 år. I tillegg er det stadig flere unge som får betalingsanmerkninger.

Parallelt med økningen i gjeldsproblemer ser man en økning i antall forbrukslån. Nordmenn lånte 45 milliarder til forbruk i 2009, en femdobling siden 1997. Juss-Buss registrerer at overraskende mange ukritisk tar opp forbrukslån for å finansiere egen bedrift eller husleiedepositum. Bankene er fornøyde: de tilgjengeliggjør usikrede lån og markedsfører dem på en svært aggressiv måte.

Det er viktig å forstå hvorfor gjeldsproblemer må tas på alvor. Gjeldsproblemer er på den ene siden en psykisk byrde som påvirker hverdagen på en svært negativ måte. På den andre siden har det store samfunnsmessige virkninger. Når du har gjeldsproblemer må du klare deg på et økonomisk minimumsnivå. Det du tjener utover det helt nødvendige blir du fratatt for å dekke gjelden. Med andre ord fjernes mye av det økonomisk insentivet ved å arbeide. Dette fører til svekket arbeidskraft og økte offentlige utgifter. En slik situasjon kan også føre folk over i svart arbeid fordi man da kan holde pengene unna kreditorene.

Det viktigste å gjøre for å stanse økningen i gjeldsproblemer er å hindre at unge tar opp gjeld. Tiltakene for å hindre dette finner man først hvis man undersøker årsakene. Her er det selvfølgelig vanskelig å gi et entydig svar. Det er mange og sammensatte grunner til unges  gjeldsproblemer. Høy forventet levestandard kombinert med svak privat økonomi, høye boligpriser, manglende kunnskap og lett tilgang på usikrede lån er noen av grunnene.  Det er ikke vanskelig å gjette at dette er et dårlig utgangspunkt for en godt balansert økonomi.

Forventet levestandard

Samfunnet forventer høy levestandard, og ofte høyere enn unges økonomi tillater. Dette er også forventinger de unge har selv. Disse forventningene er drevet fram av økt velstand, markedsføring, voksende netthandel, etc. Når de flytter hjemmefra er mange ikke villige til å stramme inn budsjettet. Da er det ikke rart de går i luksusfellen.

Også nye markedsføringsmetoder som kjøp av ting på avbetaling gjør at unge forbruker som aldri før. Man har sett eksempler på at enkelte forhandlere som lar 20-åringer binde seg til å betale 5000 kroner i måneden i syv år for å kjøpe en bil. Slike kjøp på avbetaling visker ut oppfatningen av de relle kostnadene ved et kjøp og øker faren for overforbruk.

Kjøpesuget er en faktor det er vanskelig å foreta seg noe konkret med: det er vanskelig å påvirke tidsånden. Man kan imidlertid styrke markedsføringsloven, samt regulere avbetalingssalg mye strengere. Også holdningskapende arbeid kan ha virkning over tid.

Svak privatøkonomi

Unges høye forventinger til levestandard står i misforhold til deres svake privatøkonomi. Siste levekårsundersøkelse blant studenter fra 2005 viste at gjennomsnittlig disponibel pengesum for unge mellom 18 og 22 var på fattige 142 000 kroner i året, inkludert studielån! Det er ingen endringer som tilsier at studenter  har bedre råd i dag. Å sikre unge en bedre privatøkonomi er derfor noe som kan begrense gjeldsproblemene blant unge. Noen tiltak er økt studielån og stipend. Høyere frikortgrense er også et tiltak.

For unge som ikke er studenter er økonomien svak fordi lønningene er lave og det er vanskelig å få fulltidsarbeid. I tillegg har de lite utdanning og kort ansiennitet i arbeidslivet. Det er ikke bare personer med dårlig økonomi som tar opp usikrede lån, men de er overrepresentert blant dem som ender opp med gjeldsproblemer.

Høye boligpriser

Den svake privatøkonomien rammes særlig av høye utgifter til bolig. Selv om unge kanskje ikke bruker forholdsvis mer av sitt budsjett på bolig enn de som er eldre, bruker unge sitt boligbudsjett i stor grad på leie. Høye eiendomspriser hindrer unge fra å komme inn på boligmarkedet, og unge er derfor overrepresentert på leiemarkedet.

Det har lenge vært et overordnet politisk mål at så mange som mulig skal eie, ikke leie. På tross av dette målet er det norske eiendomsmarkedet nesten helt uregulert, og en av de viktigste økonomiske reguleringene på eiendom er en undertakst på ligningen. Dette fører til at investering i eiendom er mer lønnsomt enn andre typer investering, og medfører igjen at de som har kapital kan investere i fast eiendom og tjene penger på utleie. Dette er dobbelt urettferdig fordi det på den ene siden minker den faktiske tilgangen på eiendommer i markedet, og på den andre siden medfører sterk øking av eiendomsprisene.

Det dyre boligmarkedet kunne vært avhjulpet på flere måter. For det første kunne man fjernet undertakseringen av eiendom. Dette hadde fjernet forfordelingen av andre investeringsmetoder enn eiendom, og senket trykket i eiendomsmarkedet. For det andre kunne man ha regulerte leiepriser. På Manhattan, i den økonomiske liberalismens hjemland, er maksimal leie på boliger regulert. En slik regulering kunne senket unges utgifter til bolig. Et tredje tiltak er å bygge flere studentboliger. Til sist kunne man styrket husbanken ved å øke tilgangen på førstehjemslån.

Manglende økonomikunnskaper

Mange unge har svært mangelfulle kunnskaper om privatøkonomi. I en undersøkelse Fokus bank utførte i høst var det over halvparten av de spurte 18- og 19-åringene som ikke kunne definere rente eller definerte det feil. I utgangspunktet er det foreldrenes jobb å lære sine barn om fornuftig pengebruk. Når vi ser at unge mennesker mangler slike basiskunnskaper, er det på tide å formidle denne informasjonen i grunnskolen.

Forbrukslån

Denne situasjonen utnytter bankene til det fulle. Et eksempel er DnB Nor som holder oversikt over mastercardbruken din. Lar du det stå ubrukt, får du uoppfordret tilsendt nytt med spørsmål om du har vært så uheldig å miste det forrige.

I tillegg til kredittkort finnes et vell av tilbud på forbrukslån. Går du inn på GE Money Banks nettside kan du teste ditt økonomiske armslag, låne penger uten sikkerhet og betale ned på lånet i tolv år mot at banken får 20 % rente. Banken vurderer ikke din betalingsevne ut over det du selv velger å fylle inn på nettet om egen inntekt og forbruk.

Selv om banken skulle ønske å foreta en reell vurdering av din betalingsevne som lånekunde, har den bare ditt ord for hvor mye forbruksgjeld du har fra før.

Det er flere tiltak som kan iverksettes for å begrense økningen i usikrede lån. For det første må bankenes aggressive markedsføring kues. Det er en skam at de tilsynelatende selger penger som forbruksvare. Staten burde sette klare skranker for hvordan det er lov til å drive reklame for en type lån bare bankene tjener på.

Et annet tiltak er å nekte bankene å ta for høye renter på forbrukslån. Det er ingen moralsk gode grunner til å ta opptil 30 % rente på et lån. Begrunnelsen for så høye renter er at bankene vet en del lånetagere ikke vil kunne betjene lånet. De tar seg derfor betalt i dyre dommer for å føre andre ut i et liv som gjeldsoffer. Restriksjoner på renter finnes i andre europeiske land, for eksempel Frankrike. Der regnes maksrenten ut forholdsmessig basert på gjennsomsnittsrenten bankene tar.

Et tredje tiltak er å innføre et gjeldsregister. Dette var oppe i 2008 da en rapport fra tre forskere på BI dannet grunnlaget for en stor debatt. Dessverre vant et overdrevent skremselsbilde av hva gjeldsregister ville bety for personvernet fram. Forhåpentlig vil fornuften vinne fram i dag. Et annet tiltak kan være plikt til å levere selvangivelse ved lånesøknader. På den måten kan ikke bankene gjemme seg bak feilinformasjon fra lånetakeren.

Frarådingsplikten i finansavtaleloven § 47

Da problemstillingen unge og gjeld var oppe til interpellasjon på Stortinget nylig, viste Statsråden til at bankenes frarådingsplikt etter finansavtaleloven er blitt skjerpet. I finansavtaleloven § 47 står det at  dersom banken må anta at forbrukeren alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet, skal forbrukeren underrettes om dette. Men da er det viktig å huske at i denne vurderingen legger ikke banken andre forhold til grunn enn det forbrukeren selv velger å opplyse om. Har han allerede usikret gjeld og ikke opplyser om dette, blir ikke dette tatt med i bankens vurdering. Juss-Buss har også erfaring med at finansinstitusjoner gir tidligere kunder ny kreditt uten å vurdere kredittverdigheten deres på nytt.

I tillegg er det få sanksjoner og de er vanskelige å overholde. Det beste låntaker kan oppnå er å få avtalen lempet. I realiteten innebærer ikke dette noen bedre stilling for forbrukeren enn han allerede har etter avtaleloven § 36, noe som ifølge forarbeidene heller ikke var meningen. I tillegg er slike låntakere ofte en utsatt gruppe som i liten grad vil ha ork eller ressurser til å starte en rettslig prosess. Sanksjonen mot bankene, at avtalen blir litt mindre gunstig for dem, er ikke noe særlig insentiv til å benytte seg av frarådingsplikten. De har mer å vinne enn å tape på at låntaker påtar seg større gjeldsforpliktelser enn han burde.

Dette er bare noen årsaker og forslag til tiltak fra vår side. Det er sikkert en skog av tiltak som kan bremse utviklingen vi ser i dag. Og i tillfelle du lurte: tittelen er hentet fra siden skyldepenger.no hvor Norske inkassobyråers forening gir tips til hvordan unge kan ordne opp i gjeldsproblemene sine.

 

Published Oct. 21, 2013 3:27 PM