print logo

Tvangsretur av torturofre

http://www.dagbladet.no/kultur/2005/09/29/444818.html

FOR FØRSTE GANG på over et tiår kan norske myndigheter bli i stand til å tvangsreturnere de fleste avslåtte etiopiske asylsøkere. Både Juss-Buss og NOAS har gjennomført faktasøkende reise til Etiopia de siste par årene. Vi mener å ha godt belegg for å frykte at tvangsretur for en del vil innebære at de sendes rett i fengsel, hvor de risikerer å bli værende i årevis.Når den etiopiske regjeringen har begynt å anta en mer imøtekommende holdning overfor vestlige land, er det antagelig av flere grunner: dels for å kompensere for den negative oppmerksomheten forårsaket av regimets slette menneskerettslige standard, dels fordi den etiopiske diasporaen etter hvert har blitt en politisk belastning. Enkelt sagt: Etiopiske myndigheter vil ha flest mulig av sine opposisjonelle hjem igjen, nærmere fengslene. Dette samsvarer med en markant økning i overvåkning og trusler mot asylsøkere fra regimevennlige etiopiere i Norge det siste halvåret, som omtalt i Stein Lillevoldens innlegg 18. september. Demonstrasjoner filmes, navn skrives ned, ikke bare i Addis Abeba, men også i Oslo.
DE ETIOPISKE asylsøkerne utgjør en svært sammensatt gruppe, så vel etnisk som politisk. Det er likevel to trekk som går igjen. Etiopia er i befolkning Afrikas tredje største land. Likevel er det bare noen få hundre asylsøkere som kommer til Norge hvert år. I et av verdens fattigste land er mange av dem som flykter de best utdannede, og de hadde det ofte økonomisk godt i hjemlandet. Blant annet er det mange studenter som har flyktet i forbindelse med de årlige studentdemonstrasjonene.Et annet gjennomgående trekk er at en svært stor andel av de etiopiske asylsøkerne allerede har vært utsatt for politiske fengslinger, tortur og andre alvorlige overgrep. Mange har likevel fått avslag, ofte basert på noen få standardiserte kriterier som norske Etiopia-forskere har avvist som faglig uholdbare. Det er simpelthen vanskelig å få øye på bekymring hos utlendingsmyndighetene for de forferdelige konsekvensene av å ta feil. Det er eksempelvis helt alminnelig at etiopiske torturofre avslås i Utlendingsnemnda med forenklet behandling, ved nemndleder alene.
FORBUDET MOT TORTUR og indirekte forbudet mot å returnere noen til et sted hvor de risikerer tortur, inngår som en av de mest grunnleggende menneskerettslige verdier, og er blant annet nedfelt i Torturkonvensjonens artikkel 3, i Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 3 og i artikkel 7 av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dersom en etiopisk asylsøker allerede har sittet fengslet fra et halvt til halvannet år (ikke sjelden i et underjordisk fengsel) med grov tortur, er det helt alminnelig at UDI og UNE omtaler fengslingene som kortvarige. Det er enda mer alminnelig at vedtaksdrøftelsene ikke henviser til torturen - som om den ikke spiller noen rolle, og som om Norge aldri har underskrevet en eneste menneskerettskonvensjon.Også seksuelle overgrep er for lengst anerkjent som tortur under internasjonale menneskeretter. En stor andel av de kvinnelige etiopiske asylsøkerne har vært utsatt for seksuelle overgrep fra politi, sikkerhetspoliti eller fangevoktere i forbindelse med opposisjonell politisk virksomhet. Noen har blitt rammet grunnet egen aktivitet, andre fordi de er ektefeller, søstre eller døtre av opposisjonelt aktive menn. Også den norske ambassaden bekrefter at dette finner sted.
LIKEVEL. I vedtak etter vedtak betegner UDI og Utlendingsnemnda slike overgrep som «alminnelige kriminelle handlinger». Til og med i en sak hvor en mindreårig jente har blitt pisket under politiavhør, kaller UDI det «kriminelle handlinger». Dersom en mann utsettes for tortur av de samme menneskene på de samme politistasjonene av de samme grunnene, ville ingen komme på den idé å avfeie det som alminnelig kriminalitet. Det virker nesten som at UDI og UNE, etter flere titalls slike vitnemål fra etiopiske voldtektsofre, ikke ser det åpenbare mønsteret. Alternativt fornekter de, i strid med enhver menneskerettslig standard, at voldtekt begått av offentlige tjenestemenn er tortur. Ettersom det bare er snakk om «alminnelige kriminelle handlinger», blir kvinnene henvist til å søke beskyttelse fra hjemlandets myndigheter eller rettsapparat. Innenfor et regime med et totalitært oppbygd maktapparat er dette absurd - det vil langt på vei være ensbetydende med å be om å bli voldtatt igjen.
DEN NORSKE AMBASSADENS menneskerettsrapportør uttalte i møte med Juss-Buss (april 2005) at arrestasjoner og trakassering av tvangsreturnerte etiopiere ikke kan utelukkes. Lederen i den største opposisjonskoalisjonen, CUD, uttalte at de åpenbart står i fare for å bli fengslet. Også det etiopiske menneskerettsrådet, EHRCO, uttalte at returnerte asylsøkere vil bli regnet for kritikere av det sittende regimet og være i stor fare, og at det er meget mulig at de vil bli trakassert, fengslet eller stengt ute fra arbeidsmarkedet.For mange av de flere hundre etiopierne som skal tvangsreturneres vil det trolig primært være snakk om mindre reaksjoner. For en del frykter vi derimot at det vil være snakk om en retur rett i fengsel, hvor de risikerer å bli værende i årevis, med eller uten dom. To uavhengige Etiopia-forskere, Siegfried Pausewang ved Christian Michelsens Institutt og Kjetil Tronvoll ved Universitetet i Oslo, har begge nylig gjennomgått en asylsak som har fått avslag med forenklet behandling. De er samstemte om at retur trolig vil innebære langvarig fengsling, med klar risiko for tortur. Pausewang uttalte at det nærmest er en oppfordring til selvmord - det ville være bedre enn hva han har foran seg i Etiopia. Det som bør være oppsiktsvekkende, er at denne saken ikke er spesiell - den er et eksempel på en svært vanlig sakstype.
DET FINNES noen positive tendenser til at utlendingsforvaltningen lytter til kritikken i en håndfull saker. Det endrer imidlertid ikke på at man har avslått en rekke asylsøkere som trolig ikke har annet å vente i Etiopia enn redsler. Det er behov for en uavhengig gjennomgang av vurderingen av etiopiske asylsøkere. Det finnes bare argumenter for en slik gjennomgang, ingen imot. Dersom det er slik at norske myndigheter har rett i sine vurderinger, har de ingenting å tape på å få det bekreftet. Dersom de tar feil, er det maktpåliggende at dette avdekkes før tvangsreturer finner sted.

 
By Rune Berglund Steen fagsjef Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) Liv Sara Birkeland saksbehandler Juss-Buss
Published Oct. 21, 2013 3:27 PM