print logo

Makaber returordning

Innlegg i Klassekampen om utvidelse av økonomisk støtte til frivillig retur. 

Makaber returordning  

En utvidelse av ordningen med økonomisk støtte til frivillig retur for asylsøkere er varslet før nyttår. Asylsøkere som i henhold til Dublin II-forordningen skal returneres til første medlemsstat skal få tilbud økonomisk støtte for å reise til opprinnelseslandet, i stedet for å returnere til land som Hellas og Italia.

Det er ingen hemmelighet at Dublin II ikke fungerer som den skal. Særlig fordi det er dramatiske forskjeller mellom landene som har tiltrådt avtalen, både når det gjelder tilgang til asylprosedyre, innvilgelsesrate og velferdstilbud. Det er også av åpenbare geografiske årsaker klart at det største antallet asylsøkere vil reise inn i Europa fra sør og øst. Problemene i enkelte av medlemsstatene i sør er så store at Norges retur til for eksempel Hellas og Italia kan komme i konflikt med våre menneskerettslige forpliktelser.

For meg framstår løsningen på disse problemene som grei: Norge må i langt større grad benytte seg av muligheten som ligger i Dublin-forordningen til å realitetsbehandle asylsøknader selv om søkeren har vært i en annen medlemsstat først. Først etter en forsvarlig vurdering av søkerens beskyttelsesbehov kan vi begynne å snakke om økonomisk støtte for å returnere til opprinnelseslandet.

Myndighetene har tydeligvis en annen oppfatning av hva som kan løse problemene. Asylsøkere i denne gruppen skal ifølge regjeringen få valget mellom å returnere til første medlemsstat, eller å returnere til sitt hjemland med en betydelig sum penger. Hvis søkeren kom til Norge via Hellas skal han dermed velge mellom retur til et land hvor risikoen for en uforsvarlig formalistisk behandling av asylsøknaden er stor, hvis du får anledning til å søke i det hele tatt. Et land der han er overlatt til å bo på gata, hvor mange utsettes for rasistisk motivert vold, et land hvor asylsøkere sitter innesperret i fengselsliknende institusjoner. Alternativt kan han reise tilbake til det landet han opprinnelig flyktet fra, men med en betydelig sum penger. Et valg mellom pest, eller gullkantet kolera. Og i mange tilfeller helt uten mulighet til å benytte seg av menneskeretten det er å søke beskyttelse, og få beskyttelsesbehovet vurdert i et annet land.

Dette er rett og slett makabert. Jeg gremmes over dagens politiske klima hvor det ser ut til å være stuereint å anta at en asylsøker er skyldig inntil det motsatte er bevist. Økt antall asylsøknader betyr ikke nødvendigvis at flere søknader er grunnløse. En mye mer sannsynlig forklaring er at økning av antall asylsøknader betyr en økning av antall mennesker med beskyttelsesbehov.


Ida Jordal, Juss-Buss

Klassekampen, den 9.12.2010  

Published Oct. 21, 2013 3:27 PM