Les også:

Advokat Mette Yvonne Larsen. FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL

Advokat Mette Yvonne Larsen. FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL

I februar i år sendte Advokatforeningen og Forsvarerkomiteen av 1977 et brev til politimesteren i Oslo med forslag om å opprette en juristvaktordning ved Sentralarresten i Oslo, etter at det har kommet frem flere brudd på gjeldende regelverk i arresten.

Dette har nå blitt avslått av Oslo politidistrikt, som mener forslaget er «uklart».

Det forslås at juristvaktordningen skal ha ansvar for å overvåke hvor lenge den enkelte blir sittende i arresten, i hvilken grad det tilbys dusj og måltider, legehjelp og medisiner, samt hvorvidt innsatte får forsvarer som han eller hun skal.

«De påståtte bruddene på forskriftene skjer gjerne om kvelden/natten og politiarresten har gjerne en annen oppfatning av de faktiske forhold enn det den pågrepne har. Tanken er derfor at en juristvakt kan utgjøre en nøytral observatør som har til oppgave å overvåke overholdelsen av forskriftene og registrere brudd på disse», skriver Advokatforeningen i brevet.

Juss-Buss, et rettshjelpstiltak som drives av jusstudenter, har sagt seg villige til å stille med personell til ordningen.

Dette er et pinlig avslag
Advokat Mette Yvonne Larsen

- Ønsker ikke bedring av forholdene

Daglig leder i Juss-Buss, Stian Bonnevie Arntzen. FOTO: JON HAUGE

Daglig leder i Juss-Buss, Stian Bonnevie Arntzen. FOTO: JON HAUGE

Ordningen var tenkt å være gratis, og er i tråd med FN-uttalelser om at det sivile samfunn bør trekkes inn i arbeidet med å kontrollere bruken av arrest.

Leder for Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Mette Yvonne Larsen, kaller avslaget fra Oslo-politiet et pinlig avslag.

- Dette er et pinlig avslag. Det viser at politiet ikke er interessert i å ha innsyn i hvordan folk som sitter i arresten har det. Etter å ha fått kritikk gang på gang blant annet fra FN, er det overraskende at de nå sier nei til et tilbud for å bedre et problem som de selv erkjenner at de har, sier Larsen til Aftenposten.no.

Kartlegging av brudd på 48-timersregelen

Daglig leder i Juss-Buss, Stian Bonnevie Arntzen, sier til Aftenposten.no at det særlig er behov for kartlegging av brudd på 48-timersregelen, nødvendig medisin og mangel på advokatkonsultasjon.

- Dette er noe politiet åpenbart enten ikke har vilje eller ressurser til å overvåke per dags dato. Avslaget vitner om at Oslo-politiet ikke ønsker en bedring av forholdene i sentralarresten, og således at de heller ikke ønsker å følge opp og rette seg etter den kraftige kritikken av Norge fra FN og Europarådets torturkomité (CPT), sier Bonnevie Arntzen til Aftenposten.no.

Han sier at problemet med dagens ordning er at politiet skal overvåke seg selv når det gjelder rutinene i Sentralarresten, og at dette har gjort rapportene mangelfulle og resultatene fraværende.

Ifølge Mette Yvonne Larsen er det trolig store mørketall når det gjelder rapporteringen av oversittere på glattcelle i Oslo.

- Jeg tror det er stor grad av tåkelegging her, og den manglende statistikken er jo i seg selv et brudd på menneskerettene. Det var her juristvaktene fra Juss-Buss kunne bidratt til en mer nøyaktig statistikkføring, sier Larsen.

- Uklar rolle

Politiinspektør Jostein H. Bakke. FOTO: IDA VON HANNO BAST/VG

Politiinspektør Jostein H. Bakke. FOTO: IDA VON HANNO BAST/VG

Denne uken kom svaret fra Oslo politidistrikt, ved politiinspektør Jostein H. Bakke, som sier nei til forslaget fra advokatene. Politiet mener at de selv har gode nok rutiner for kartlegging og rapportering i politiarresten.

«Det er muligens noe uklart for oss hvilken rolle vedkommende egentlig skulle være tiltenkt, hvem det skal rapporteres til, hvem som er ansvarlig for ordningen o.a.», skriver politiinspektør Bakke i svarbrevet.

Han redegjør i brevet for hvilke ordninger som finnes i politiarresten allerede, blant annet er en politiadvokat fysisk til stede i nær tilknytning til arresten på kveldstid, om natten, og i helgene, i tillegg til at man har et internt og et eksternt arresttilsyn.

«Vi har derfor noe problemer med å se hva den foreslåtte ordningen i realiteten skal bidra med utover det som allerede foreligger», skriver Bakke.

Fulle fengsler er problemet

Til Aftenposten.no sier Bakke at han synes forslaget fra Advokatforeningen er uklart, både med tanke på hva en juristvakts rolle skal være, hvem den skal rapportere til, og hva den skal gjøre som ikke blir gjort i dag.

- Det er ikke noe av det de foreslår at de skal gjøre som ikke er vel dokumentert allerede, sier Bakke.

Han understreker også at en juristvakt som dokumenterer brudd på 48-timersregelen ikke kan få ned antallet oversittere.

- En frittstående juristvaktordning har ingen mulighet til å få ned tallet på oversittere i politiarresten. Problemet ligger hos fengslene, hvor det ikke er nok varetektsplasser klare, så dette er jo Kriminalomsorgens utfordring, sier Bakke.

Ser med undring på politiets svar

- Jeg må si at jeg ser med undring på at politiet ikke en gang vil åpne for dialog med oss slik at vi sammen kan komme frem til en løsning i denne saken, og at vi får blankt avslag på alt videre samarbeid, sier Juss-Buss-leder Bonnevie Arntzen.

Han opprettholder at det er politiets ansvar å sikre at glattceller ikke blir et substitutt for varetektsplasser, og mener politiets holdning i saken både er lite konstruktiv og konservativ.

- Sentralarresten brukes nå som et substitutt for varetektsplasser. Det skal ikke gå ut over rettssikkerheten til dem som sitter på glattcelle at Oslo politidistrikt ikke klarer å fremstille nok varetektsplasser, sier han.

Bonnevie Arntzen sier han er overrasket over at politiet ikke ønsker sivil kontroll med politiarresten.

- Det gjør jo at man lurer på hva politiet ønsker å skjule, og dette er i beste fall mistenkelig, sier Bonnevie Arntzen.

Årsaken til at Advokatforeningen ønsker å kartlegge overtredelse av 48-timersregelen, er at det ifølge dem har oppstått et avvik mellom rapporterte oversittere og det som er realiteten.