print logo

Får ikke lønn

Jusstudentenes frivillige juristtjeneste, Juss-Buss, har opplevd en eksplosjon av henvendelser fra arbeidstagere fra det tidligere Øst-Europa som ikke får lønn fra arbeidsgiver. Fra v: Kjersti Lovise Terjesen, David Andersen, Marianne Reinertsen, Tone Hagen, Katrine Roald og Henriette Nilsson Tøssebro. FOTO: INGAR STORFJELL

Etter finanskrisen eksploderte det i saker hos Juss-Buss, jusstudentenes kontor for fri rettshjelp.

Fakta:Juss-Buss

Etablert i 1971 av en gruppe jusstudenter

Startet som et lavterskeltilbud for innbyggerne i byen innenfor de rettsområdene behovet var størst.

Totalt tok Juss-Buss inn 4989 saker i 2009, herav 652 arbeidsrettssaker.

Av arbeidsrettssakene var 217 lønnskravssaker.

Juss-Buss drives av 21 fulltidsansatte saksbehandlere. 10 deltidsansatte har en kontrollerende funksjon når sakene gjennomgås under det ukentlige gruppemøtet.

Les også:

Stadig flere gjestearbeidere trenger juridisk bistand for å få utbetalt lønnen de har krav på.

- Det ble en boom etter finanskrisen, sier Henriette Tøssebro, saksbehandler i Juss-Buss.

De opplever at stadig flere arbeidere fra det tidligere Øst-Europa må ha hjelp for å få lønn fra sine arbeidsgivere. I 2009 var en tredjedel av alle arbeidsrettssakene til de engasjerte jusstudentene tvister med arbeidsgivere om lønn.

Lønn er som oftest drivkraften for å komme til Norge for å jobbe. Da er det spesielt viktig at staten legger forholdene til rette for at arbeidstager får sin lønn på enklest mulig måte, mener Juss-Buss–aktivistene.

Språkbarriere

Tøssebro forklarer at de opplever det som et problem at arbeidsgivere ikke vil samarbeide. Dermed blir det vanskelig å regne ut og dokumentere arbeidstakerens lønnskrav.

- Ofte er problemet at arbeidstagerne ikke tør å kreve lønn i frykt for å bli oppsagt, slik at de ikke får mer arbeid i Norge, sier Tøssebro

Hun forteller at mange av dem som søker hjelp ofte støter mot en språkbarrière når de skal kreve lønn for arbeidet de har utført.

Dyrt og vanskelig

Tøssebro påpeker at prosessen med å kreve lønn er langtekkelig og komplisert. I tillegg blir den fort kostbar.

Først må det betales 860 kr i rettsgebyr for å få saken opp i forliksrådet, dersom arbeidsgiver bestrider lønnskravet. Ved begjæring om utleggsforretning påløper det ytterligere 1591 kroner. Pengene går tapt om ikke arbeidsgiver har verdier som namsmyndighetene kan ta utlegg i. Ved tvangssalg av den eller de eiendelene som det er tatt utlegg i, påløper det gebyrer på minst 4386 kroner.

- Dette virker kanskje ikke som store summer. Men for mange av våre klienter som er her for å jobbe, blir det penger de ikke kan forsvare å bruke når de har familier hjemme uten penger, sier Tone Hagen, saksbehandler i Juss-Buss.

- Vi ser ikke bort fra at en del arbeidsgivere spekulerer i dette, legger Tøssebro til.

Få det skriflig

Arbeidstagere som er rammet av konkurs, kan søke det statlige Lønnsgarantifondet for å få dekket lønn. Men rettighetene er begrenset. Og kravene til skriftlig dokumentasjon er strenge.

Hagen forteller at mange utenlandske arbeidere mangler dokumentasjon på lønns- og arbeidsforhold. Ofte kommer beskjeden om at bedriften er slått konkurs for sent. Dermed risikerer mange å ikke få dekket kravet av Lønnsgarantifondet.

For å komme i betraktning må forfalldatoen på lønnskravet ikke gå mer enn fire måneder tilbake i tid fra konkursåpning. Etter det må arbeidstager dokumentere at han har forsøkt å inndrive kravet, «uten ugrunnet opphold». I praksis betyr det at arbeidstageren som et minimum må foretaseg noe hver annen måned.

- Da holder det ikke å si at du har snakket på telefon. Den dokumentasjonen må være skriftlig, sier Tone Hagen.

By Marius Mørch Larsen
Published Oct. 21, 2013 3:27 PM