print logo

Barnas rett blir krenket

"Mindreårige barn sitter igjen i fattige land uten hjem og omsorgspersoner fordi de får avslag på familiegjenforening med foreldre som har fått opphold i Norge. Små barn mister foreldre som utvises fra landet. I slike tilfeller er det definitivt ikke barnets beste som ligger til grunn for avgjørelser som tas. Derimot er det såkalte innvandringspolitiske hensyn: Forvaltningen følger et strengt regelverk som skal hindre flest mulig utlendinger i å få opphold i Norge.

«Ved alle handlinger som berører barn enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner domstoler administrative myndigheter eller lovgivende organer skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

"Det sier barnekonvensjonens artikkel 3. Barnekonvensjonen er ikke bare en internasjonal konvensjon med fine ord som Norge har signert og ratifisert. I 2003 gjorde Stortinget barnekonvensjonen til en del av den norske menneskerettsloven og har gitt den høyere status enn andre norske lover.

Ifølge menneskerettsloven skal konvensjonens bestemmelser ha forrang når hensynet til barnet kommer i strid med andre regler som utlendingsloven. Barnekonvensjonen inneholder universelle rettigheter og gjelder alle barn uavhengig av nasjonalitet og oppholdstillatelse. Barna er den uskyldige part også i utlendingssaker. De skal ikke straffes for den situasjonen som foreldre eller andre har satt dem i.

"Stortinget signaliserte at de ville ta internasjonale bestemmelser på alvor og styrke barnets rettsstilling når barnekonvensjonen ble tatt inn i menneskerettsloven. Juss-Buss mener det ikke har skjedd noen oppmyking av reglene til barnets beste. I stedet har Stortinget sviktet barnekonvensjonen på utlendingsfeltet og har innført en rekke innstramminger i innvandringspolitikken hvor hensynet til barna svekkes.

Senest nå i mai gikk Stortinget inn for en betydelig innstramming på utvisning noe som gjør at flere barn risikerer å få foreldre utvist. Terskelen for å utvises er blitt uforholdsmessig lav og vil ramme barnas familieliv og muligheter for kontakt med egne foreldre.

"Utvisning av utlendinger med barn foregår uten tilstrekkelige barnefaglige vurderinger som kan danne grunnlag for å vurdere hensynet til barnets beste. Juss-Buss' omfattende undersøkelse av utvisningsvedtak fra 2001 viste at forholdene rundt utlendingenes barn i svært mange saker ikke var utredet i det hele tatt. Vår erfaring er at dette ikke er blitt styrket og nå er det flere barn som kan bli rammet.

Heller ikke forvaltningen følger opp forpliktelsene som ligger i at barnekonvensjonen er blitt overordnet annet lovverk. Særlig i familiegjenforening tas det lite hensyn til barnas beste.

"På Juss-Buss har vi mange saker med barn som søker familiegjenforening med en forelder eller søsken som på grunn av vanskelige forhold i hjemlandet har fått opphold på humanitært grunnlag i Norge. Barna får derimot ofte ikke komme til Norge fordi norske myndigheter mener herboende familiemedlem ikke tjener nok penger til å få barna sine hit og forsørge dem. Dette er en fortvilende situasjon for både barna og herboende forelder eller søsken. Det er ingen tvil om at et utrygt liv uten omsorgspersoner og skolegang i et fattig land er langt verre for barnet enn å få komme til Norge og vokse opp med sin nærmeste familie og med skolegang.

"Dette til tross for at herboende forelder eller søsken har dårlig økonomi i norsk målestokk. Hvem kan påstå at hensynet til barnets beste er lagt til grunn for slike avgjørelser?

Den andre viktigste avslagsgrunnen er at barna som er igjen i hjemlandet ikke kan dokumentere at en eventuell gjenværende omsorgsperson i hjemlandet er død. Det er ofte umulig å dokumentere i et krigsherjet land hvor folk har forsvunnet og det ikke utstedes dødsattester. Og når norske myndigheter mener at det fortsatt finnes en omsorgsperson i hjemlandet får ikke barna familiegjenforening. For å hindre utenlandske barn i å få vokse opp i Norge bruker norske myndigheter formaliteter mot realiteter.

"Advokatforeningen har allerede påpekt brudd på barnekonvensjonen når mindreårige asylsøkere har fått avslag på sin asylsøknad etter å ha oppholdt seg lang tid på mottak. Advokater har startet et eget prosjekt hvor de gir gratis juridisk bistand til barn i asylmottak og de påberoper seg barnekonvensjonens bestemmelser og skal prøve dennes stilling opp mot utlendingsloven.

Den første rettssaken med tre søsken fra Iran starter nå. Utfallet av saken kan bli avgjørende for hvordan norsk forvaltning forholder seg til barnekonvensjonens bestemmelser. Juss-Buss' mål er at barnekonvensjonen skal få sin rettmessige gjennomslagskraft på hele utlendingsfeltet.

By Tine Larsen
Published Oct. 21, 2013 3:27 PM