Les også:

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og det frivillige rettshjelptiltaket Juss-Buss ser stadig grelle eksempler på slett advokathåndverk i asylsaker.

–Vi ser ofte mangel på konkret rettslig argumentasjon og lite vedlagte opplysninger, sier Fredrik L. Ellingsen i Juss-Buss.

Både NOAS og Juss-Buss opererer med verstinglister over asyladvokater, men vil ikke gå ut med dem offentlig.

Advokaten til Fathia Ahmed Omar (25), som ble utvist til tross for at hun var til behandling etter en brutal gruppevoldtekt, nevnte ikke engang at hun var syk.

En annen bekymring knytter seg til at flere asyladvokater bruker standardbrev når de klager på vegne av klienten.

–En del brev bærer preg av at man har byttet ut navnet, og anvender tilsvarende argumentasjon i nytt brev, sier Ellingsen.

Han viser til en klage der navnet til en annen klient dukket opp i et av avsnittene.

Kjenner ikke regelverket

I en annen sak kunne asylsøkeren fått opphold i Norge dersom advokaten hadde gjort bruk av en helt grunnleggende bestemmelse i regelverket. Her heter det nemlig at søker skal få opphold eller arbeidstillatelse i saker hvor det har gått mer enn 15 måneder uten at UDI har avgjort saken. Vilkåret er at søkeren har identifisert seg med pass. Det hadde den palestinske mannen gjort.

Likevel reagerte ikke advokaten da 15 måneder var gått uten at klienten hadde fått svar fra UDI. Senere fikk mannen avslag.

– Ikke systemsvikt

I Aftenposten i går uttalte generalsekretær i Advokatforeningen, Merethe Smith, at det er systemet som svikter når asylsøkere får for dårlig juridisk bistand.

Hun mener advokatene får for lite betalt, og for liten tid etter UDIs advokatordning.

NOAS mener Advokatforeningen viser at de ikke tar bekymringsmeldingene på alvor.

– Vi er enig med Smith i at systemet kan gjøres bedre, men man kan ikke legge skjul på at noen advokater gjør en for dårlig innsats. Dette burde bekymre Advokatforeningen, sier Sylo Taraku, konstituert generalsekretær i NOAS.

Tre til fem advokater blir årlig klaget inn til UDI for slett arbeid. Det er UDI som organiserer asyladvokater. Direktoratet kan suspendere, rette skriftlige advarsler eller ekskludere advokater som ikke gjør jobben sin.

De siste fem årene har én til to advokater årlig fått slike reaksjoner.

– Som regel vil UDI svare at de allerede vet at disse advokatene ikke er gode, med en gang vi nevner enkelte navn, sier Taraku.

Tar urettmessig betalt

En advokat som i fjor hevet 28000 kroner i salær fra det offentlige for asylsaker i Vestfold og Hordaland, fakturerte en klient for en sak som er omfattet av fri rettshjelpsordningen. Klienten, en 26-årig albansk mann med kone og to barn i Norge, var blitt utvist på grunn av ulovlig innreise. En slik utvisningssak gir krav på fri rettshjelp. Likevel sendte advokaten regning til 26-åringen. Først da småbarnsfaren oppsøkte Juss-Buss, som igjen kontaktet advokaten, vedgikk advokaten at det var begått en feil og betalte tilbake pengene.

Med Juss-Buss' hjelp fikk mannen siden henlagt utvisningsvedtaket og innvilget opphold.

Svakt fundert

Så heldig var ikke den irakske mannen som etter åtte år i Norge fikk beskjed om at han ville bli varig utvist fra landet. Mannen var en såkalt MUFer. Lovbruddet var å vise frem falskt pass på Gardermoen.

Da mannens advokat påklaget den strenge straffereaksjonen, argumenterte han bare med at utvisning ville bli «galt, veldig galt». For å underbygge at overtredelsen var bagatellmessig, står det å lese at: «45 dagers fengsel er 45 dagers fengsel».

–Dette er ikke rettslig argumentasjon. Slike argumenter kan hvem som helst skrive, sier Ellingsen i Juss-Buss.

Advokaten som skrev brevet fikk i fjor minst 287 000 kroner i lønn fra det offentlige for bistand i asyl- og utlendingssaker. Det viser en oversikt Aftenposten har hentet inn.

UDI bekrefter at de har fått flere klager som går på en og samme advokat.