print logo

Referat fra debatten om dårlig advokatarbeid 30. november 2012

Juss-Buss arrangertedebatt om drålig advokatarbeid på frokostkjelleren tirsdag 30. oktober. Her kan du lese referatet.

 

 

Referat fra debatt om kvaliteten på advokatarbeidet i utlendingsrettssaker

Juss-Buss har sett en del eksempler på dårlig advokatarbeid, for eksempel advokater som ikke bruker relevant faktum i de ulike vurderingene. Vi er derfor bekymret for at mange advokater ikke har god nok kunnskap innenfor utlendingsretten. Utlendingsrettsgruppa ved Juss-Buss arrangerte derfor 30. Oktober 2012 en debatt på Frokostkjelleren om kvaliteten på advokatarbeid i utlendingsrettssaker.

Juss-Buss ser det som et problem at det er vanskelig for utlendinger å vurdere kvaliteten på det arbeidet som blir gjort, når det ofte er språkbarrierer og de har lite kjennskap til det norske samfunnet og rettssystemet. Hvem har ansvaret for at utlendingers rettssikkerhet i slike saker blir ivaretatt; den enkelte advokat eller myndighetene som regulerer tilgangen til advokatbistand? Juss-Buss ønsket på bakgrunn av denne problematikken å få innspill fra panelet om hva som var deres erfaringer og hvilke mulige løsninger de så for seg. Timingen for debatten var god ettersom Oxford Research, på bestilling fra UDI, har utarbeidet en rapport hvor de har vurdert systemet for advokatbistand i asylsaker.

Ordstyrer for debatten var tidligere medarbeider ved Juss-Buss Fredrik Ellingsen, nå advokatfullmektig ved Advokatfirmaet Staff.

Den første paneldeltakeren som fikk ordet, var analytiker ved Oxford Research og ansvarlig for rapporten, Tor Egil Viblemo. Han innledet debatten med å legge frem de viktigste funnene og konklusjonene i rapporten. I arbeidet benyttet de ulike kilder for informasjon. De intervjuet blant annet asylsøkere, verger, advokater og informanter i UDI.

Et overordnet funn i Oxford Research sin rapport er at kompetansekravene til advokatene i ordningen bør styrkes. De anbefaler derfor innføring av etterutdanning og åremålssystem for å fremme kompetanse og motivasjon. Åremålsystemet vil også kunne luke ut de advokatene som fungere dårlig, ved at de ikke blir gjenoppnevnt. Rapporten viser nemlig også at det i hittil har vært få effektive mekanismer for etterkontroll av advokatenes arbeid i enkeltsaker. Det har heller ikke vært effektive sanksjoner mot dokumentert dårlig arbeid.

Rapporten viser også at stykkprisordningen ikke alltid stemmer overens med gjennomsnittlig tidsbruk og at advokater dermed ender opp med å gjøre en del samvittighetsarbeid.

 

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, kom deretter med sine innspill. Hun er enig med de fleste av funnene i rapporten fra Oxford Research, og mener ordningen har behov for en bedre kvalitetskontroll. Det er et ønske fra Advokatforeningens side om at kvaliteten på det arbeidet som gjøres skal være god. Hun påpeker at det i dagens ordning er mulig å klage inn advokatene som gjør dårlig advokatarbeid til Advokatforeningens disiplinærordning. Dette gjøres ikke i dag.

Andreas Furuseth fra NOAS mente at Norge har en bedre ordning enn andre land, men opplever dessverre at en del advokater jevnt over gjør dårlig arbeid. NOAS ser det også som problematisk at det sjelden er mulig å få innvilget økt timeantallet fra Fylkesmannen i saker hvor det er behov for å undersøke Landinfo. En fordel for ordningen ville, etter NOAS sin mening, ha vært ansettelse på åremål i tillegg til plikt til etterutdanning for de advokatene som deltar i ordningen. De ser det som en mulighet at også andre enn advokater gir rettshjelp i utlendingsrettssaker.

Fra UDI stilte områdeleder fra UDIs Asylavdeling, Ingrid Olram. Hun kunne ikke komme med utdypende kommentarer til rapporten, annet en at de var enige i funnene. UDI kommer imidlertid med en kommentar til rapporten innen fire måneder etter offentliggjøringen(medio februar). Når UDI ser dårlig advokatarbeid sender de ofte brev til advokaten med en advarsel om at de kan bli trukket fra lista over fri rettshjelpsadvokater, hvor de samtidig gir advokaten mulighet til å uttale seg. Det er likevel svært sjeldent at det skjer noe mer med slike advokater. Olram mener det også må være opp til uavhengige parter å melde fra om dårlig advokatarbeid til disiplinærnemnda.

Advokat Halvor Frihagen kom til slutt med sine innspill. Han bruker ofte en del av det samme i klagene han skriver, for å spare tid, da det ofte er mange av de samme argumentene som gjør seg gjeldende. Han mener det først og fremst er viktig at advokatene om jobber med utlendingsrett har interesse for faget. Frihagen trekker frem retten til fri rettshjelp i saker som gjelder retur etter Dublin II-forordningen som et eksempel på at ordningen ikke er tilstrekkelig. I disse sakene har klientene krav på to timers advokatbistand, og på den tiden skal advokaten gjøre mye krevende undersøkelser, snakke med klienten som oftest med bistand fra tolk og dessuten skrive en klage. Frihagen mener det ville vært mer hensiktsmessig å la advokatene få spesialisert seg både på utlendingsrett og videre spesialisert seg på spesifikke land.

Bortsett fra at stykkprisen i flere sakstyper er for lav, peker Frihagen på at advokatene er forpliktet til å gjøre en god jobb, selv om «timene er brukt opp». Stykkprisen er et gjennomsnitt og man kan ikke bare slutte med saken fordi man er over de timene stykkprisforskriften anslår.

Avslutningsvis påpekte Juss-Buss at de ulike innspillene ikke utelukker hverandre. En bedre kontroll med utlendingsrettsadvokatene, en evt åremålsoppnevnelse av fri rettshjelpsadvokater i utlendingsrettssaker, obligatorisk kursdeltagelse og en mer reell stykkprisbetaling er alle tiltak som kan bidra til å bedre rettssikkerheten til.

 

Publisert 3. jan. 2013 10:34