Historie

Jussbuss er et rettshjelpstiltak som drives av jusstudenter. Vi startet som et forskningsprosjekt i 1971, med den hensikt å undersøke om det fantes et udekket behov for rettshjelp. Det viste seg at det var et stort behov blant folk flest for juridisk rådgivning. Som et resultat av dette har driften fortsatt helt frem til i dag. Jussbuss består nå av rundt 30 medarbeidere som alle er jussstudenter.

Jusssbuss har siden oppstarten vært en organisasjon som ikke bare gir rettshjelp, men også benytter sin erfaring i forskning og rettspolitikk. Samtidig har organisasjonen utviklet seg mye siden sin begynnelse. Nedenfor finner du en beskrivelse om hvordan Jussbuss sin virksomhet startet på begynnelsen av 1970-tallet fra grunnleggeren av Jussbuss, Gunnar de Capua.

Starten av Jussbuss

Den 24. september 1971 åpnet Juss-studentenes rettsinformasjon - senere kalt Jussbuss - for første gang dørene for publikum i Oslo-området. Fra en buss innkjøpt og innredet for formålet, tilbød en del juridiske studenter fra Universitetet i Oslo gratis veiledning i juridiske spørsmål til innbyggerne i byen.

Bakgrunnen for tiltaket er i korthet følgende: Høsten 1969 begynte en del viderekomne juridiske studenter å sysle med tanken om å opprette et rettshjelpstilbud i tilknytning til det juridiske fakultet. Kjennskapen til at juridiske tjenester fordeles skjevt på en slik måte at de mest ressurssvake har det dårligste tilbud på rettshjelp, og uvissheten m.h.t. behovet for rettshjelp blant disse gruppene og mer generelt, gjorde at oppgaven ble oppfattet som viktig. Samtidig var det nok en gryende følelse hos mange studenter at det teoretiske studiet trengte å bli supplert med mer praktisk samfunnsorientert arbeid.

Fra første stund var det imidlertid klart for deltagerne i planleggingsarbeidet at det ville være utilfredsstillende bare å yte rettshjelp uten samtidig å foreta en viss systematisk kartlegging av folks rettslige situasjon og eventuelt finne ut noe om hvorfor folk ikke søkte hjelp for å løse sine rettslige problemer. En slik undersøkelse kunne i utgangspunktet gjøres på flere forskjellige måter. En måte kunne være å lage en spørreskjemaundersøkelse og på den måte finne frem til hvordan situasjonen var. En annen måte kunne være å foreta en intervju-undersøkelse hos et representativt utvalg og dermed få et bilde av virkeligheten. Det siste alternativet ville kanskje gi et litt mer nyansert inntrykk enn det første. En variant av dette siste alternativ ville være å tilby bistand mot å få informasjon om dem man tilbød bistand til. Undersøkelsen ville dermed kunne gi et enda mer nyansert bilde. Samtidig ville man unngå visse etiske betenkeligheter som rundspørringer ofte ellers er beheftet med. Hensikten ville m.a.o. være dels å drive sosiologisk feltarbeid, og dels gjennom bytte av bistand mot informasjon å få et nyansert bilde av den faktiske rettshjelps-situasjonen. Det skulle senere vise seg at denne fremgangsmåten ga videre perspektiver.

-Gunnar De Capua, grunnleggeren av Jussbuss