NOU 2011:15 Rom for alle – en sosial boligpolitikk for framtiden

                 Oslo, 25.11.11

 

HØRING – NOU 2011:15 Rom for alle – en sosial boligpolitikk for framtiden

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til NOU 2011:15 Rom for alle, en sosial boligpolitikk for framtiden. Vi takker for tilliten som høringsinstans.

JURK gir gratis juridisk rådgivning til kvinner, og vi uttaler oss på bakgrunn av de erfaringer vi har gjort i vår saksbehandling.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er et uavhengig rettshjelpstiltak som skal bidra til at alle kvinner er bevisste sin rettsstilling og at likestilling praktiseres. JURK drives av kvinnelige jusstudenter og yter tilpasset hjelp til selvhjelp for kvinner med udekket rettshjelpsbehov gjennom rettsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.

Gjennom den konkrete rettshjelpen blir kvinners spesielle rettshjelpsbehov avdekket. Vår erfaring bekrefter det som statistikken også viser; mange kvinner lever et annerledes liv enn menn, og såkalte kjønnsnøytrale rettsregler kan slå skjevt ut – eller mangelen på rettsregler slår skjevt ut.

Vårt tilbud gjelder kvinner over hele landet, og vi har ingen inntektsgrenser. All hjelp er gratis.

JURK har hittil i 2011 fått inn ca 200 husleietvistsaker, noe som er en betydelig økning fra 2010, hvor vi fikk inn i underkant av 150 husleietvistsaker. Av sosialsaker har vi hittil i år fått inn ca 120 saker, mens vi i 2010 hadde ca 100 slike saker. I tillegg til de sakene vi tar inn til skriftlig saksbehandling, blir vi ofte stilt mange spørsmål rundt sosialrett på generelt grunnlag når vi er ute og holder foredrag i rettighetsinformasjonsprosjektet vårt.

På dette grunnlaget har JURK god innsikt i de typiske problemene som oppstår rundt husleieforhold, samt forskjellige problemer innen sosialretten, og da særlig i forhold til bostøtte.

 

Generelt

JURK ser behovet for en gjennomgang av dagens boligsituasjon, og setter pris på at det har blitt utarbeidet en NOU på dette området. Vi er helt enige med utvalget i at man gjennom en god boligpolitikk kan motarbeide diskriminering, dårlige boforhold og økonomisk uføre. Vi har erfart at det kan være store forskjeller mellom de forskjellige landsdelene, og ikke minst mellom de utfordringer man møter på boligmarkedet i de største byene og ute i distriktene. Her er ofte den enkelte kommune den som er best egnet til å løse sine egne problemer, samtidig som det er et klart behov for tydelige statlige føringer.

 

6.2 Omfang og sammensetning av vanskeligstilte på boligmarkedet

Under punkt 6.2 påpekes det at fattigdomsforskningen viser at en viktig årsak til at personer og hushold får lave inntekter er samlivsbrudd. Dette vil være både etter en separasjon/skilsmisse og endt samboerskap.

JURKs erfaring er at dette rammer kvinner særlig hardt. Hittil i 2011 har vi fått inn i overkant av hundre saker hvor samboerforhold har tatt slutt, og kvinnen lurer på hvilke rettigheter hun har til bolig og annen formue som paret har opparbeidet seg i lag under samboerskapet. Slik loven er i dag, har hver av samboerne kun rett på det de selv står som eiere for. Mange samboere har fordelt utgiftene på en slik måte at kvinnen har dekket de løpende utgiftene til mat, klær og andre forbruksutgifter, mens mannen har betalt på den felles boligen. Dette innebærer at kvinnen ved et samlivsbrudd ikke eier noe av betydelig verdi, selv om hun har gjort det mulig for mannen å betale ned på huset[1]. Dette gjør kvinner til en spesielt utsatt gruppe på boligmarkedet.

JURK har forståelse for at dette er vanskelig å regulere gjennom boligpolitikk, men mener det er et viktig moment å ta med når dette temaet gås gjennom så grundig som det har blitt gjort av utvalget. Vi mener at en god løsning på denne strukturelle skeivheten i boligmarkedet, er en samboerlov som regulerer hva som skjer med det som er opparbeidet i fellesskap under samboerskapet ved et brudd. Dette vil fordele de økonomiske byrdene ved et samlivsbrudd, slik at færre blir vanskeligstilte på boligmarkedet.

 

6.4 Utvalgets vurdering

JURK stiller seg bak flere av de vurderingene Utvalget har gjort under kapittel 6.4. Vi har sett at ordningen med bostøtte ofte ikke er tilstrekkelig for barnefamilier med flere barn. Derfor stiller vi oss positive til utvalgets forslag om å øke taket for bostøtte i samsvar med antall personer i familien. Om det foreslåtte beløpet på kr 10 000 per ekstra person er tilstrekkelig, er vanskelig å vurdere. Her mener vi det er viktig med en grundigere vurdering av de ekstra utgiftene hvert ekstra familiemedlem påfører husstanden før beløpet bestemmes.

 

8.8.3 Utvidelse av Husleietvistutvalget

 JURK er enig i forslaget om å utvide Husleieutvalget (HTU) til andre deler av landet.

For tiden finnes det kun Husleietvistutvalg i de tre største byene i Norge; Oslo, Bergen og Trondheim. På steder hvor det ikke finnes HTU, må partene benytte seg av Forliksrådet i kommunen. JURK ser at det er behov for å utvide HTU til andre deler av landet på bakgrunn av erfaringen vi har på husleieområde.

I husleietvister har JURK hatt en svært god erfaring med HTU i Oslo på grunn av utvalgets og meglernes fagkyndighet, og at saksbehandlingstiden har vært raskere enn Forliksrådet. Dette er med på å fremme både leietakers og utleiers rettssikkerhet og effektivitet i prosessen. I tillegg blir saksbehandlingen hos Forliksrådet raskere ved at HTU tar unna en del av sakene. JURK har erfart at partene og medhjelperne har hatt større mulighet for kontradiksjon i meklingsmøtene i HTU, sammenlignet med Forliksrådet.

JURKs erfaring er at det stort sett har vært mulig for medhjelpere å hjelpe til med saksfremleggingen i HTU, mens det i forliksrådet har vært strengere krav til hva medhjelperne kan si, hvor dommerne ofte kun tillater at partene uttaler seg. Dette er noe som kan være en ulempe for ressurssvake mennesker som ikke klarer å uttrykke seg på riktig måte og trenger en medhjelper som støtte.

Forliksrådet består av lekdommere som hovedsakelig ikke har juridisk kompetanse og derfor kan det være fare for tilfeldige resultater. JURK vil påpeke av disse grunner at HTU er et bedre alternativ for husleietvister enn Forliksrådet.

Videre vil JURK bemerke at husleieloven er preseptorisk. I mange av de konfliktene som blir behandlet i Forliksrådet, er det ofte rom for tolkning av avtaler, kontrakter og lignende. Når loven er preseptorisk, innebærer det at man ikke kan avtale seg vekk fra dens bestemmelser, og det blir dermed lite rom for slike skjønnsmessige tolkninger.  Derfor er det enda viktigere at husleietvister blir behandlet av dommere som har god kjennskap til loven, og andre relevante rettskilder. 

JURK stiller seg derfor bak utvalget i dens anbefaling om å etablere HTU i flere kommuner, slik at det blir et tilbud for folk flest, uavhengig av hvor i landet de bor.

 

10.1.5 Barnefamilier

JURK vil påpeke at staten har et ansvar for å sørge for reell likestilling mellom kjønnene. Når tall fra NIBR viser at en så stor andel som 73 % av de som er bostedsløse med barn, er kvinner, må dette føre til at staten i større grad kommer på banen for å sørge for at kommunene er i stand til å oppfylle sine forpliktelser overfor bostedsløse familier.

JURK er positive til at kommunene skal ha en handlingsplan for familier som blir bostedsløse, og til at bruken av midlertidige boliger skal unngås for denne gruppen av bostedsløse. Vi er likevel bekymret for at en lovendring som tydeliggjør kommunens ansvar ikke vil være tilstrekkelig for å nå dette målet. Vi vet av vår saksbehandling at ventetiden for å få kommunal bolig er på mange måneder enkelte steder i landet, og særlig lang i Oslo kommune. Dette fører til at barnefamilier må bo hos annen familie og venner, og de flytter ofte mellom flere hjem i påvente av å få en kommunal bolig. I disse områdene er behovet for kommunale boliger langt større enn det antall boliger kommunen har tilgjengelig skulle tilsi. For at det skal være mulig å nå de målene utvalget setter ned i sin rapport, må det gjøres noe med den totale kommunale boligmassen.

 

12.5.3 Lovfesting av det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte

JURK støtter forslaget om å lovfeste det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte. Vi deler de bekymringene Juss-Buss peker på i sin høringsuttalelse, når det gjelder ordlyden i den nye lovbestemmelsen, og hvorvidt den i sterk nok grad tydeliggjør kommunens plikt til å skaffe bolig til vanskeligstilte. Juss-Buss har flere gode forslag til hvordan lovgiver kan tydeliggjøre dette, for eksempel ved klare retningslinjer på hvem som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.

 

 

           

 

                                      For Juridisk rådgivning for kvinner (JURK )

 

 

 

Norsien Ishtiaq Ahmad                                                       Beate Wenes

Saksbehandler                                                                  Saksbehandler

Boligrettsgruppa                                                               Arbeid-, trygde- og sosialrettsgruppa

 

 

 

Lene Løvdal                                                                     Gunhild Vehusheia

Rettighetsinformasjon-                                                     Daglig leder

og prosjektansvarlig