Av ca 3300 au pairer i Norge kommer ca 2700 fra Filippinene, og de fleste av disse er kvinner som bruker denne muligheten til å skaffe seg selv og familien en bedre framtid. Dette er noe menn fra Øst-Europa og andre steder gjør stadig vekk, uten at staten griper inn i dette.
Regjeringens instruks er et klart eksempel på strukturell diskriminering. Kvinner har en like stor rett som menn til å forsørge familien.
Vi er enige i at det er viktig å beskytte barna, men det må gjøres på andre måter. Hadde man opp gjennom historien latt barnas beste komme foran kvinners rett til å selv tjene penger, hadde kvinnene aldri kommet seg ut av hjemmet, sier daglig leder i JURK, Gunhild Vehusheia.
Det at den norske staten går inn og regulerer kvinners liv på denne måten er en utilbørlig inngripen i folks rett til å avgjøre hva som er best for seg selv og sin familie. Et slikt forbud vil være i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 om retten til familieliv. Den juridiske utredningen av tiltaket er etter vårt syn ikke god nok.
I dag hersker det en del forvirring om au pairers arbeid er å regne som arbeid. Men arbeidsmiljøloven omfatter faktisk også au pairer når de utfører husarbeid, gjennom hushjelpsforskriften. Au pairenes rettigheter som arbeidstakere må gjøres reelle.
Hva er det Regjeringen ønsker, å pynte på Norges image eller ta tak i realitetene? JURK mener måten å beskytte en så sårbar gruppe som au pairene ikke er å gi dem færre rettigheter, men flere, sier Vehusheia.
Juridisk rådgivning for kvinner arbeider med å gi rettighetsinformasjon og rettshjelp til au pairer, og arrangerte en idédugnad om hvordan au pairenes rettigheter kan sikres 5. desember 2011. Med bakgrunn i denne og våre egne erfaringer med au pairer, arbeider vi med en rapport om hvordan au pairenes rettigheter best kan sikres, som skal ferdigstilles i slutten av januar.