print logo

Negativ karakterpress på jussen

Juristforbundet tror negativ konkurransekultur skyldes at studentene tidvis blir stilt overfor urealistiske forventninger.

Mathilde Nerland Lie, leder for studentseksjonen ved Norges Juristforbund (foto: privat)

Våren 2013 gjennomførte Juristforbundet en undersøkelse blant uteksaminerte kandidater fra mastergradsstudiet i rettsvitenskap. Undersøkelsen viste blant annet at litt over halvparten av jusstudentene opplevde en negativ konkurransekultur på studiet. En viktig årsak til denne kulturen er det negative karakterpresset.  

Så hva er egentlig negativt karakterpress? Negativt karakterpress er når frykten for å få dårlig karakter, blir større enn gleden ved å lære. Karakterpresset går da utover hva man faktisk lærer. Negativt press skaper stress, og kan også lede til psykiske plager hos studentene.

Karakterene har endret seg

En viktig bakgrunn for det negative karakterpresset, er de urealistiske forventningene studentene enkelte ganger blir stilt overfor. Med overgangen fra tall- til bokstavkarakterer har flere trodd at systemene var direkte sammenlignbare. Slik er det imidlertid ikke.

I artikkelen ”Karakterer i fritt fall” tar forskningsdekan Alf Petter Høgberg, et oppgjør med karaktersystemet. Han argumenterer for at jusstudentene presterer bedre, selv om karaktersnittet er lavere enn noen gang.

"Karakter i fritt fall" av Alf Petter Høgberg (utdrag publisert på jus.uio.no)

”At dagens studenter har dårligere karaktersnitt enn tidligere skyldes en fryktelig kollaps i forhold til det tidligere karaktersystemet”, hvor han viser til at man la om systemet i 2003 fra tall- til bokstavkarakterer.

De ulike oppfatningene av karaktersystemet kan medføre at yngre søkere til jobber blir forbigått av søkere fra den gamle ordningen. Høgberg har uttalt seg om dette i forbindelse med en artikkel i Universitas. Forbigåelsen skjer ved en sammenligning av karakterer fra det nye og gamle systemet, hvor det blir lagt til grunn at karakterene er sammenlignbare. Dette har man for eksempel sett på søknader til doktorgradstipender.

"Karakterene stuper" (artikkel fra universitas.no)

Ved UiO ønsket man at de som skulle komme inn på doktorgradsprogram, skulle ha 51% A, resten B. Men det viste seg at ingen, altså null, hadde klart dette. 51% A tilsvarer ifølge Høgberg karakteren 2, 67 i det gamle systemet, noe relativt mange klarte å få før.

Karaktersystemet har med andre ord blitt mye strengere. Dette viser at dagens jusstudenter ikke har blitt ”dummere”, men at det har skjedd en ekstrem forskyvning av karakterene. Hvor mange arbeidsgiverne som er kjente med denne forskyvningen er usikkert.

Usikkerheten gjør at studenter som holder et høyt faglig nivå etter dagens standarder, likevel kan bli eliminert fra jobbsøkerprosesser og traineeordninger på grunn av karakterene sine.  

Det er imidlertid flere grunner til dagens situasjon enn bare endringene i karaktersystemet. En annen viktig faktor, er etter min mening at så godt som all profilering fra arbeidsgiverne retter seg mot de aller flinkeste studentene.

Hundre prosent markedsføring mot atten prosent av studentene

Noe som bygger opp under synet på at gode karakterer er det som teller, er eksponeringen til de som velger å profilere seg mot studentene. Nærmere undersøkelser viser at markedsføringen av arbeidsplasser kommer fra aktørene med høyest karakterkrav (gjerne B-snitt eller bedre). Dette medfører at arbeidsgiversiden retter kontakten mot en femtedel av rekrutteringsgrunnlaget og at arbeidsgivere med lavere karakterkrav er fraværende.

Statistiske beregninger foretatt av Høgberg viser at kun 18 % av jusstudentene våren 2014 hadde et rent B-snitt eller bedre på vitnemålet.

Når størstedelen av markedsføringen av arbeidsplasser skjer mot en femtedel av studentene, gir det et inntrykk av at kun de aller beste er nyttige. Dette fører til en dyrking av det å være best på en usunn og urealistisk måte. Dette er veldig uheldig. Arbeidsmarkedet har jobber, også til juristene som ikke tilhørte den flinkeste femtedelen i sitt kull.

I sum har dette ført til en oppfatning om at det kun er et tilbud fra de store og profilerte advokatfirmaene som kan lede til suksess etter endte studier. Realiteten er derimot at majoriteten av jobbene finnes i den delen av offentlig og privat sektor som hverken sponser de store foreningene på jussen eller står på stand. Flesteparten av disse stillingene er også svært interessante og faglig utfordrende.  

Juristforbundet etterspør derfor en mer offensiv markedsføring fra andre arbeidsgivere, med mer nøkterne karakterkrav i en tidligere fase av studiet.

Viktigere med karakter enn karakterer

Det er ikke nødvendigvis karaktersnittet som er avgjørende for videre muligheter i arbeidslivet. President i Juristforbundet, Curt Atle Lier, deltok i slutten av februar i en debatt om negativt karakterpress arrangert av JSU Tromsø. Den nåværende presidenten i Juristforbundet har tidligere ledet Arrest- og påtaleseksjonen ved Oslo Politidistrikt. Her arbeidet det ca. 120 jurister.

Lier forteller at gjennomtrekket av arbeidstakere var stort. ”Dette gjorde at vi lyste ut mange ledige stillinger og fikk veldig mange gode søkere”.

Ved utvelgelsen av kandidater til stillingene var ”det sjelden kandidatenes karakternivå som til slutt avgjorde om de fikk jobben. Karakterene var kun en av mange faktorer som ble vektlagt og langt i fra den viktigste”. Hva man hadde gjort under studiet, hvor mye kompetanse man hadde opparbeidet seg etter studiet, og ikke minst hvilke resultater man kunne vise til som arbeidstaker, var mye viktigere.

Oppsummert er det viktig å være fornøyd med karakterene du får. Du er privilegert som er en av de få personene som faktisk kommer inn på jusstudiet. Det er viktig å ikke glemme at studietiden bør være en av de beste epokene i livet. Så krydre opp studenttilværelsen med et verv, delta i prosedyrekonkurransen, eller få erfaring gjennom Juss-buss, Jurk eller Gatejuristen. Disse erfaringene får du like mye igjen for i arbeidslivet som tiden du bruker på lesesalen for å få litt bedre karakterer.

Lykke til!

Mathilde Nerland Lie

Leder for studentseksjonen

Norges Juristforbund

Publisert 21. mars 2016 10:01 - Sist endret 31. mars 2016 12:42