print logo

Vårtreffet 2014

Plantegruppa hadde ut fra plantelister fra Bogstad gård valgt ut mange jubileumsplanter, stauder, sommerblomster og  småbuske som ble solgt på Vårtreffet 25. mai. For full oversikt se plantekatalogene for årets Vårtreff.

På Bogstad gård var Peter Anker godseier og Norges første statsminister, han var hageentusiast og opptatt av økologisk og kortreist mat.

Tross værgudene sviktet oss og sendte regn denne dagen ble resultatet godt, et av de beste vi har hatt hittil! Vi sender en stor takk til alle, som hjalp til på ulike måter med selve avviklingen av Vårtreffet og til alle som kom og støttet oss ved å kjøpe planter.

 

Foto: Thor-Inge Larsen

 

I forbindelse med Vikinghagen, som åpner 31 august hadde plantegruppa også tatt med planter som har tilknytning til vikingtiden. For eksempel: 

Ramsløk har to brede blad, som kommer rett fra grunnen. Det betyr den kan forveksles med den giftige Liljekonvall, som har liknende blad, men Ramsløken kjennes lett på den typiske løklukta. Blomstene er hvite, tretallige, stjerneformet og sitter i en flat eller halvkuleformet skjerm og den er svært dekorativ under blomstring. Planten er vanlig i kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag og trives best i fuktig krattskog. Det går fint å dyrke den i hagen, men vær oppmerksom på den sprer seg under gode vekstforhold. Ramsløk brukes som krydder, prøv å drysse finklippede blad i salaten eller gni salatbollen med ramsløkblad. Den kan også brukes til pesto eller i aromasmør.

Kvann er en nyttevekst med opprinnelse i Norge og er en del av vår plantearv. Den hører til skjermplantefamilien, blomsterstilken kan bli 1-2 m høy med gulgrønne blomster i kuleformete skjermer. Det er to viltvoksende arter i Norge, Strandkvann og Fjellkvann, samt en dyrket art Vossakvann. Kvann er en viktig plante både til mat og medisin, da den inneholder bitterstoffer som bevirker økt matlyst, eteriske oljer som gir frisk, aromatisk smak, C-vitamin og mineraler. Vikingene brukte den som grønnsak og det viktig etter en lang vinter å få et friskt grønt innslag i maten. Det var mest bladene og bladstilkene som ble brukt enten rå, kokt eller stekt. Roten kunne tørkes og ble brukt som medisin både til mennesker og dyr. Senere kom munkene sørfra til Norge og de krydret likører med kvann (Benediktinerlikør) og de tok den også med seg sørpå, hvor den ble brukt mot pest. Det er blitt en økende bruk av kvann, den kan anvendes i salater, i syltetøy og saft sammen med rabarbra og kandiserte bladstilker er et fint grønt innslag som pynt på kaker.

Myrt vokser rundt Middelhavet og kan her bli busker opptil 3 m høye med eviggrønne blader og små hvite blomster. Bladene er rike på oljekjertler og sprer en nydelig duft når man gnir de. Myrt liker løs jord og hyppig vanning. Den tåler ikke å stå ute om vinteren her i Norge og må overvintre innendørs, men må ikke settes i vinduskarmen over en varmekilde. Myrt ble tidligere mye brukt i forbindelse med brylluper som pynt på brudesløret eller på kjolen, i brudebuketten eller i håret, da man mente det brakte lykke og fruktbarhet inn i ekteskapet. Den skikken er nesten blitt borte, men det engelske kongehus holder på tradisjonen og Kate Middleton hadde Myrt i sin brudebukett, da hun giftet seg med prins William.

Gyldenlakk er en- to- eller flerårig planter i korsblomstfamilien. Den blir 25 - 80 cm høy, blomstene har 4 kronblader og finnes i flere farger, men de guloransje er de mest vanlige. Det er da også en gul type gyldenlakk Henrik Wergeland tenkte på, da han skrev diktet "Til min Gyldenlakk" i 1845, samme år som han døde. På latin heter planten Erysium cheiri og i Norge finnes en viltvoksende art i samme slekt: Erysium cheiranthoides. På norsk heter den Åkergull og det er en ugressplante, 20 - 60 cm høy med små gule blomster.